Styret i bedriften

Hvem bør sitte i styret ?
La ikke styret bli en "gutteklubb", eller et "tantestyre" som bare eksisterer på papiret. Skaff deg et profesjonelt styre. La erfarne bedriftsledere komme med gode råd i full fortrolighet. Du vil oppleve at du vil kunne drive bedriften på en like fleksibel og kreativ måte som tidligere, men nå vil noen i tillegg fortelle deg om de største fallgropene. 

Den klassiske småbedriftslederen er god i sitt fag, men ofte svak i organisasjon, økonomi og strategi. Ikke fall for fristelsen til å opprette et tante-styre som hele tiden lar deg gjøre som du vil. Trangen til selvstendighet og det å kunne bestemme selv, er gjerne svært stor hos ledere i små-bedrifter. Vær oppmerksom på at det er etter at du har ført bedriften til en brukbar suksess du gjerne får en dårlig periode. Det er i tiden mellom disse periodene du kan være minst var for mulige krisesignaler selv, men hvor andre, erfarne styremedlemmer lettere får øye på dem. 

Ifølge aksjeloven skal styret sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten. Har selskapet ikke daglig leder, står styret for den daglige ledelsen. Styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten. Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. 

Ved valg av styremedlemmer bør du tenke gjennom om den aktuelle kandidat kjenner sitt ansvar i h.h.t. til aksjeloven. Har han et kontaktnett som kan brukes til stor fordel for bedriften. Behøver du en å ringe til av og til eller en som kan utføre oppdrag for bedriften ved siden av det formelle styrearbeidet? Hvilke fagområder behøver du mest kompetanse til bedriften på (organisasjon, økonomi, strategi, markedsføring, skatteplanlegging, personalbehandling m.m.). Et "tantestyre" kan man høyst sannsynlig få helt gratis. Vurder heller om det er verdt og få et styre med relevant kompetanse, og som veileder deg unna de store fellene. Det trenger ikke å koste skjorta. Hvis styreformann eller et av styremedlemmene skal benyttes som konsulent av og til eller telefonstøtte/-rådgiver, kan du avtale spesielle satser for dette. 

Hva sier loven ?
Er aksjekapitalen høyere enn 1 million, skal styret ha minst tre medlemmer i følge aksjeloven. Hvis bedriften har ett styremedlem, (aksjekapitalen under 1 million) skal det velges varamann. Hvis bedriften har flere enn 30 ansatte, kan de ansatte kreve å få en representant i styret. I bedrifter med mer enn 50 ansatte kan de kreve 2 styremedlemmer. Stadig flere kvier seg for å ta det ansvaret det etter hvert har blitt å være styreformann. Derfor bør du gripe sjansen, hvis du får en mulighet til å velge et profesjonelt og kompetent styremedlem. 

Styreansvaret er kollektivt og solidarisk. Alle styremedlemmer hefter for det ansvar styret har i henhold til lover og regler. Både styret og styremedlemmene hver for seg (også daglig leder og revisor) kan trekkes til ansvar for forsømte forpliktelser som hører til vervet (også erstatningsansvar). Hvis daglig leder eller styret gjør seg skyldig i alvorlige forsømmelser i forbindelse med konkurs, kan konkurskarantene ilegges for en periode på inntil to år. Det er mulig å tegne ansvarsforsikring for styremedlemmer. Det kan likevel ikke tegnes forsikring mot økonomisk tap som følge av konkurs eller karantene. 

Styrearbeidet 
Med mer enn 10 ansatte og en omsetning som begynner å bevege seg over 5 millioner, bør det være aktuelt, ikke bare å velge et kompetent styre, men også tenke på hva styret skal beskjeftige seg med. Husk styremedlemmer må representere kompetanse, de bør være erfarne generalister og være i stand til å kunne opptre selvstendig overfor eiere og ledelse. "Ja-mennesker" er siste sort til denne type arbeid. Regn med å betale et kompetent styremedlem fra kr 15.000 pr år og en formann for styret en god del mer. Å ha ansatte med i styret kan være positivt. Mange har erfaring med at det er enklere å gjennomføre vanskelige tiltak i bedriften når de ansattes representanter er med på vedtakene. 

Styremøter bør være hyppige men korte. Dette er bedre enn langvarige og sjeldne møter. En standard agenda kan se slik ut:
1. Referat fra forrige møte.
2. Daglig leder orienterer. Drift, regnskap, omsetning, budsjettavvik og likviditet.
3. Markedet - kunder, nye og gamle konkurrenter og hvordan er profilen til selskapet i markedet. 
4. Strategi/planer - er vi på vei mot fastsatte mål, eller fjerner vi oss fra disse. 
5. Eventuelt. 

Styrets oppgaver 
Styret skal i.h.t. aksjelovens § 6-12 stå for forvaltning av selskapets anliggender og sørge for at selskapet er organisert i samsvar med vedtektene og drives innen de vedtatte rammer og forutsetninger, dvs. å forvalte eiernes interesser. Utover forvaltningen gjelder det også å påse at selskapet blir drevet på en slik måte at det når sine mål. Styret må dermed engasjere seg og sette seg inn i planlegging, budsjetter og regnskaper og velge noen til å lede det hele (ansette og eventuelt si opp daglig leder). Styret skal, som det ligger i navnet, styre og ikke lede. Det skal fastsette retningslinjer som gjelder for drift og uvikling. Daglig leder skal utøve ledelsen innenfor de gitte retningslinjer og sørge for at bedriften utvikler seg i tråd med de målene som er satt opp. Styret skal ikke ta seg av detaljer vedrørende driften. Det er derfor de ansetter daglig leder. Han skal ta seg av alle problemer av driftsteknisk art. Styret skal vedta de planer som er nødvendig for å nå langsiktige mål og sørge for at ledelsen har disse nødvendige planer og strategier tilgjengelig til en hver tid.